Det er den store sommardagen, det er måndag som er søndag, det er uteliv og det er som om lyse slepp til i dei mørkaste krokane i meg, me får besøk av to jenter, som er gode og som me nesten ikkje kan snakka med, sidan me ikkje kan same språk i form av ord, men kroppen snakkar også veldig tydeleg.
Me grillar og bakar, badar i basseng, sjekkar Anna sin farfar sin tomatavling og til kake kjem nytt fint besøk.
Det er ein sånn dag som blir lagt i minnebanken, for å ta fram att når alt virkar stengt.
Kva legg du i minnebanken?
Godt spørsmål. Jeg forsøker å huske stunder hvor jeg føler noe som er sant. Når jeg føler sterkt hva som egentlig er viktig. Hva som egentlig føles bra for meg og for andre. For eksempel; når jeg føler meg hel i kropp og sjel uten at noe materielt involvert, da forsøker jeg å huske det. Eller, hvis man skal gjøre et valg, og ikke er sikker; vær snill, velg med hjertet. Og så forsøker jeg å huske ting som er inspirerende, forsøker å forstå hva som gjør at noe er inspirerende og andre ting ikke er det. Du er inspirerende, for du tenker gode tanker, og deler dem og mange fine ting med andre.
SvarSlettAnsikt.
SvarSlett