mandag 4. november 2013

Det er det aller finaste eg kunne fortella akkurat nå.

Me er så heldige,
som er blitt valgt på ny.
At det veks inne i meg,
at nokon
er inne i meg
 og
varmar seg.
Veke 31.

Finaste jento vår,
som er i full blom,
så levande, så ekta.
Ho er i dette i lag med oss,
på sine måtar.
Ho perlar armband til babyen,
ho gjer plass i bilen,
ho finn klede fram,
ho ventar
så godt,
på sine fine måtar.

Det er det aller finaste eg kunne fortella
akkurat nå.

6 kommentarer:

  1. Du er nydelig, Elisabeth!
    Me glede oss sammen med dåke!
    Klem fra Katrine

    SvarSlett
  2. Hurra, hurra, hurra!
    For en kjekk nyhet å oppdage, lykke til med resten av ruginga! :D

    SvarSlett
  3. Det var det fineste jeg kunne høre akkurat nå! Gratulerer så masse!

    SvarSlett
  4. For en glede å bære på, og så fin du er! Kjekt å se deg;-) Kos dere!
    Klemmer fra Inger

    SvarSlett
  5. Så vidunderlig magisk!!! Gratulerer. Så flotte og vakre dere er. Det skinner og gløder fra bloggen! Elri

    SvarSlett
  6. Du og du! Noko so fint! Hurra for deg og den veksande familien din! Det kler deg så godt, livet i fjorden! Vonar eg kjem meg inn til deg ein fin dag! Stor klem frå Lene

    SvarSlett