 |
| Reiser til øy, i kjole med roser under armen, reiser for å møte eit nytt menneske, reiste for å møte Villemo. Møter Villemo, ho er ny og vakker, og eg opplever å vera så velkomen, det heile varmar, heile meg. |
 |
| Det er forandringar sidan sist, |
 |
| store fantastiske forandringar |
 |
| det ligg i lufta, som eit teppe om oss, alt det nye, og det er som om mykje smakar ekstra godt, |
 |
| og denne nydliga jento kjem, på besøk i full fart inn dørane, så mykje å sjå, så mykje å visa |
 |
| å vera stor, men liten og liten og stor |
 |
| Matilde og Villemo, Anna i tankane. Søskenbarn sine barn. |
 |
| Det er så godt å kjenne kvarandre! |
Barna er undere. Mat for sjelen, sa noen i går, da vi besøkte venner med barn. En annen ting jeg tenker på for tiden - så fantastisk å være flere voksne til stede når det er barn der - fint å være to, men også fint å være enda flere, som prater, ler, er stille, synger og passer barna - litt som for tusen år siden, rundt bålene i skogen.
SvarSlettFANTASTISK!! Me e så heldige! <3
SvarSlett