ho kjem inn i tankane når eg tenker på havet og for eg savnar stemma hennar og rørslene i fingarane når ho snakkar eller syng. Ho syng songar for meg, stille på ord eg ikkje kjenner, ho har synge songar i senga på toget i gongen. Ho trur på kjærleiken. Sterkt. |
For et nydelig bilde!
SvarSlett